Tack gode gud før karlar....

Jag säger bara en sak: Tack gode Gud för karlar.

Kvinnor är tråkiga, alltid ska dom städa, laga mat och ta hand om barnen. Inte kan dom sitta stilla en sekund.
Nej, tacka vet jag karlar. Dom kan det här med avkoppling. Dom kommer hem från jobbet, kastar sig i soffan och rör inte ett finger förrän sporten på TV börjar.

Kvinnor är trångsynta. Dom bryr sig bara om bagateller, var man ska bo, lägenhet eller villa, hur många barn man ska ha.
Tacka vet jag karlar, dom engagerar sig i de stora frågorna. Kommer Sverige med i fotbolls-VM? Vinner Edberg Stockholm Open?

Kvinnor är oförståndiga. Dom inser inte att man är sjuk när man har trettionio graders feber, nej, dom ska upp i alla fall och laga frukost och se till att barnen kommer till dagis och skola.
Tacka vet jag karlar. Dom hostar en gång och ligger sedan däckade i sängen en vecka och blir ompysslade.

Kvinnor är oekonomiska. Dom kan inte handskas med pengar, dom sätter in dem på banken, köper kläder och mat till familjen eller nya gardiner.
Tacka vet jag karlar. Dom tar pengarna och går ut och roar sig med grabbarna eller köper en radiostyrd bil.

Kvinnor inser inte sin begränsning. Först går dom ut och jobbar i åtta timmar, sen går dom hem och jobbar åtta timmar till. Och sen ska dom leka med barnen och hinna vara vackra och kanske sova en stund också.
Tacka vet jag karlar. Dom vet vad dom kan och låter bli saker dom inte klarar av. Som att fälla ner toalettringen, plocka bort ALLA saker från bordet efter middagen, eller torka av det.

Vilken tur att vi kvinnor är så bra på att uppfostra våra söner till karlar!



/Cat i Hammerfest

En sann historia....

Här kommer en sann historia från Cambridgeuniversitetet i Storbritannien.

 

 

Under ett av alla provtillfällen på universitetet kom det en dag in en smart, ung student som innan han satte sig ned för att skriva provet gick fram till skrivvakten och bad att få kakor och öl. Den påföljande diskussionen löd sålunda:

Skrivvakten: Hur sa?

Studenten: Jag ber att få kakor och öl.

Skrivvakten: Jag är ledsen, men "nej".

Studenten: Jag insisterar. Jag ber om och kräver att ni ger mig kakor och öl.

I detta ögonblick tog studenten fram en kopia av de fyrahundra år gamla Cambridgelagarna, skrivna på latin och som fortfarande gällde rent formellt sett. Han slog upp en sida i boken och visade skrivvakten en paragraf som löd: "Herrar som deltar i skrivningar kan kräva och ska därpå få tilldelat sig kakor och öl."

Efter lite diskuterande bestämdes det att den moderna varianten var likvärdigt med hamburgare och Pepsi, varpå studenten blev tilldelat sig detta, och kunde under resten av skrivningen sitta och slurpa på den tilldelade läsken.

Tre veckor senare bötfälldes studenten fem pund för att han inte haft på sig sitt svärd på provskrivningen.

 

 

/Cat i Hammerfest


Tenk positivt... *smiler*

När jag vaknade i morse kände jag mig på dåligt humör. Det var jag bara glad över, det visade ju att jag hade känslor.

Sedan tog jag barnsalva i stället för tandkräm på tandborsten. Då förstod jag att även den bäste kan göra fel. Jag kände mig djupt tacksam över den insikten.

När jag öppnade kulskåpet föll ett mjölkpaket ut, gick sönder och stänkte ner mina byxor och skor. Jag intalade mig att det var bra för ovanlädret. Byxorna hade jag ändå tänkt byta. Under tiden kokade frukostkaffet över. Det påminde mig om att kaffe på tom mage är hälsovådligt.

Just som jag slagit igen ytterdörren märkte jag att jag hade glömt nycklarna. "Den stunden ,den sorgen" nynnade jag och tänkte på att jag inte behövde bryta mig in förrän efter arbetet. Att de nya byxorna fastade i cykelkedjan och att jag råkade köra rakt in i grannens häck, spelade egentligen ingen roll: Tur att det inte var dyrare byxor, mumlade jag glatt.

På jobbet tog jag in kaffekoppen till skrivbordet och spillde ut det mesta på manuset till kvartalsrapporten. "Tur att det bara var ett fjortondagarsjobb som blev förstört, det kunde varit ett treveckors arbete" vrålade jag ut i korridoren. "Förresten hade jag ändå tänkt arbeta om det, så det så..."

På hemvägen skulle jag ta ut pengar, men kortet försvann in i bankomaten och kom tyvärr inte ut igen. "Nåja, pengarna hade jag ju ändå bara gjort av med," filosoferade jag och utövade några avslappningsövningar. Låssmeden kostade bara 400 kronor!!! Och explosionen när jag knäppte på TV-n blev inte särskild kraftig. Nu kan jag skaffa text-TV också blir omtapetseringen äntligen av, så himla bra.!

Det är fint att tänka positivt, tänkte jag positivt och kastade mig på sängen så benen (på sängen) vek sig, annars vet man inte vad som kunde gått snett idag...



/Cat i Hammerfest

Trollflicka ler.....nesten aldrig....

Trollflickan ler.... aldrig.
Hennes vita tänder skymtas aldrig i ett glatt leende.
De enda gångerna de någonsin ses är när hon fräser, vilket inte är så ovanligt.
De ger henne aldrig en chans.
Hon står där i hörnen. Undangömd. Tovig röd kaluffs döljer gröna ögon. Ärr täcker den stackars lilla ömtåliga kroppen. Blek.
Men hon har en hemlighet. Hon kan dansa och sjunga. Hon flyger fram över ängar. Hennes gråblå klänning, som är lappad av bruna fula bitar, står rakt ut i dansen snurrande rörelse.
Då ler hon. Men endast för att ingen ser. Endast för att ingen slår henne.
Ingen husbonde är där och skriker. Dimman som omger hennes ben omger henne även med en tystnad. En tystnad så full av liv och musik. Ingen hör musiken. Bara hon.

De hatar henne. Bara för att hon inte pratar som de och inte förstår när de säger saker till henne. Bara för att hon har rött rufsigt hår och gröna ögon. Här har alla blåa eller gråa ögon. Husmor har iskalla gråa ögon. De förföljer trollflickan när hon är inne. Borrar sig in i henne. Trollflickan tycker inte om det. Det är därför hon springer bort till ängen.
Och dansar.

Hon kunde dansa innan hon kom dit. Det såg Döden till. När mor hämtades av Döden sa hon till trollflickan att hon skulle dansa, för då skulle mor vara där.
Men när trollflickan hade sagt att hon inte kunde dansa hade mor inte svarat. Hon hade legat helt stel och kall på köksbänken. Hennes gröna ögon var dolda bakom ögonlocken. Trollflickan hade inte kunnat se sin mor i ögonen.

Döden hade lett mot henne och lärt henne dansa. Döden hade snuddat vid hennes kind, och då kunde hon det. Efter en kall snuddning spred sig en värme genom hennes kropp, och då kunde hon det.
Hon visste att hon stod i tacksamhetsskuld till Döden, men Döden lyssnade inte. Allt Döden begärt var att även få hämta trollflickan, när tiden var inne. Exakt så hade Döden sagt. Inte ett annat ord.

Så därför dansade hon. För att mor skulle bli glad. För att mor, där hon satt uppe bland molnen i himlen, skulle se ner på henne och le



/Cat i Hammerfest

vem???

Før många månader sedan fikk jag detta mail.... så vakkert skrivet.....


Jag såg henne idag, jag trodde det var en ängel men jag hade fel. Hon hade rött långt hår. Det slutade någonstans nedanför hennes axlar, nere på ryggen. Hennes hår var uppsatt i en fläta den här dagen när jag såg henne för första gången, hon var vacker. Smal, söt och mobbad. Hon har alltid svarta kläder på sig, jag har sett henne några gånger gå förbi mig. Hon verkar gå i skola någonstans. Kanske på gymnasiet eller universitetet. Hon är inte så medveten om vad som händer runt om henne. Hon går ofta i sin egen lilla värld. Men hon ser inte lycklig ut. Jag har sett det i hennes ögon någon gång. Hennes svarta smink är utsuddat och ögonen oftast gråtfyllda. Inte många ser henne, hon är nästan osynlig, men jag är en av de få som ser henne. Men hon ser inte mig. Jag vet vad som har hänt henne men hon vet inte om att jag finns.
Hon brukar gå denna väg, förbi mig och alla andra konstiga människor som inte ser. Dom vill inte se, dom vill inte veta. Dom gömmer sig för rädslan. Nästa dag såg jag henne igen. Hon mådde bättre det såg jag, hon hade förändrats lite. Hon hade klippt håret kort och färgat det svart med mörkröda slingor, det passar henne. Hon log mot mig när hon passerade och det kändes som om hon ville säga att hon mådde bra. Det var sista gången jag såg henne i den kroppen, nu sitter hon brevid mig och hjälper mig att hitta nya människor att hjälpa dem komma över till andra sidan. Hon är duktig. Men nu är mitt arbete klart, nu får hon ta över, min lilla ängel.


/cat i Hammerfest

Når jeg var barn....

Sitter nattevakt og de er ganske stille her....
Funderar og filurer på masse ting og tang...blir jo så...tankarna kommer mest om
kveld og natt....

Alla tankar er ikke onda....eller mindre onda...de kan vara bra og goda tanker som kommer...
Tankar som gjøre en glad, som gjør att man filurar ennå mer og som gjør att man sovner
med ett smil på läpparna..... de e bra....

Som ni førstår er jag ganske frustrert øver mitt krulliga hår som blivit kjempe krulligt...ovanligt krulligt...
kan man si... blir verre og verre varje dag trur jag...fnissar ljudligt...ja..nu ikveld kan jag fnissa ljudligt..i morgon
fnissar jag mindre når jag står på bade o sliter i håret før att få de rakt...øhh...mindre krulligt....rakt funkar jo ikke...

men men jag e frisk, kjempeflotte barn, fantastisk maaannn og flott jobb...hvorfør klage...på krulligt hår....
jeg øverlever... *smiler*

så tankarna går tillbaka långt i tiden...minns min kjære onkel....full av storrys og fasansfulla påhitt....jag minns når han tog
opp mej i knät som 3-4 åring....såg allvorligt på mej og berätta en historia om meg.....på tal om krulligt hår da....

De var så här...sa onkel med myndig stemme....

Din mor og far var ute i skogen...og de skulle plocke blåbär...ja du vet jo hur både Sven og Naemi (som mine føräldrar heter) syns de er godt og komma ut i skogen....Min onkel ser på meg...jo de visste jag jo...manga lørdagar og søndagar hade jag fått blitt med i skogen...plockat svamp, blåbär og lingon...eller bara strøvat omkring....

Så førstår du Cat sa min Onkel...en dag, trur de var en lørdag....så åkte de ut o bara strøvade rundt i skogen...så pløtsligt så hørde Sven någon gråta....jag såg storøgd på min onkel...ja sa han...de var som barnagråt....sjønner du....
Jag nickade...jo visst jag visste....

Så fortsatta min onkel berätta....og når de gått ett stykke lengre in i skogen så såg dem en liten tynn trollunge sitta på
en stein og gråte....Oj sa jag og tittade granskande på min Onkel....han log i ena mungipan men ikke mer...
vad skjedde sen???  spørr jag med iver....   Min onkel fortsätter... jo du førstår...denne lilla trollunge hade lemnats i skogen
alldeles alena.... Min onkel gjorde en paus i sin berättelse....
Men hvorfør dååååååå`?????? spørr jag førfärat....

Jo de ska jeg førtelle deg....sa min onkel....denne trollunge hade varit sååååå tullet og sprø så mora hennes orka ikke mer...
hun hade blitt sååååå trøtt på denne trollunge som var som gal.....Jag såg storøgt på min Onkel....skeptisk over de jeg hørde...kunde verkligen nåen mor øvergi sitt barn...helt førfärad var jag .... jag minns jag hade nesten angest av storyn...

Min onkel fortsatte....men som du vet så har Sven (min far) ett stort hjärta og mye kjærlighet i sig og han syns såååå synd på denne lille trolljente....Ja..sa jag og kunde nesten ikke vente på hvordan de gikk.... så Sven og Naemi tokk med denne
troll unge hjem...

HJEM skrek jag....hvor er hun nu da??????

Men kjære deg sa Onkeln min...de er jo DUUUUU Cat....

Tårar rann ner før kinden på meg og jag sa.... du lyver.....Men min onkel stod på seg og sa att jag var den där troll ungen som gråt i skogen og som min mor og far tagit med hjem.... Kunde de verkligen vara så...var jag den troll ungen.... Bare
tanken gjorde mej svimmel...jeg ville ikke vare en trollunge....

Men når jag tenkte etter...jag hade stort krulligt røtt hår.... store store grønne øye og bred munn....precis som troll...

Jag vet att jag sprang opp till far min og spørr med tårar trillande før min kind...og faren min svarade helt ovetande om
hva Onkeln min førtalt....

Klart Cat, du er min egen lilla trollunge du....så fikk jeg en bamse klem.....

Den här berättelsen trodde jag på månge år....får nesten litt angest nu når jag skriver om de før jag vet att min mage
knøt seg....*smiler* jeg ville jo ikke vare en trollunge....


Så på tal om krulligt hår...så vill jeg ikke ha de heller..... hahahhaha




/Cat i Hammerfest


Frisyrernas drottning....hahahahaha

Når man sitter og ser på blde på seg selv så ser man....
JØSS....så mange frisyrer på kort tid jeg har haft....hahahha

ett litt ax-plock bare kommer her......























/CAT i Hammerfest

*engla-korten lyver aldri..... detta fikk jeg på mitt spørsmål om kjærligheten....


Skytsengel
Studier Kraft Fortryllese
Feiring

Fortid

Studier: Du er beskjeftiget med studier og læring akkurat nå. Dine engler veileder deg til å sette av tid til å lese, Iytte og vokse.
Dette kortet er en bekreftelse på at du er i en periode hvor det er viktig for deg å Iære nye ferdigheter og få nye ideer. Kanskje føler du deg veiledet til å begynne å studere, og da er dette kortet en bekreftelse på at det er riktig . Dersom du allerede er student, ber englene deg om å fortsette . I en Iæringsperiode kan vi ofte føle iver etter å teste
var nye kunnskap. I stedet for å bare lære, viI vi omsette det vi har Iært i praksis. Riktig timing er imidlertid alt, og dette kortet veileder deg til å ikke gjøre noe forhastet. Nyt
i stedet Iæringsprosessen. Veksten som oppstår i en slik prosess kan virkelig være noe å glede seg over - når vi minner oss selv på å være til stede i oyeblikket,

Denne tiden

 

Ta tilbake din bamlige evne til forundring og ærefrykt. Se verden som et magisk sted.
Husker du hvor magisk verden syntes å være da du var bam ? Denne fortryllede tilstanden er selve ånden til vårt indre bam. Har du, som så mange andre, mistet denne evnen til forundring på veien ?
Englene ber deg om a gjenerobre din magiske evne ved å huske at du er omgitt av en mirakuloskraft . Spør Gud og englene om å hjelpe deg med hva som heist - stort
eller lite. Ikke vær redd - det er ikke slik at du legger beslag på englenes tid og hindrer dem i å gjøre viktigere ting når du ber om hjelp i hverdagssituasjoner. De har ikke
noe større ønske enn å støtte deg slik at du blir fri for aile bekymringer. Du vii da stråle ut den samme gleden og forundringen som et trygt barn som vet at det blir tatt vare
på. Nar du er Iykkelig, viI aile du treffer bli inspirert av ditt guddommelige Iys.

Fremtid

 

Skytsengel: Dine skytsengler ønsker du skal vite hvor høyt de elsker deg akkurat nå. Deres kjærlighet til deg er fullstendig ubetinget og omsluttende.
Du er ikke alene. Du trakk dette kortet som et kjærlighetsbrev fra dine skytsengler, og de forteller deg at: «Vi er her, vi har aldri forlatt deg, og vi kan aldri forlate deg.»
Dine skytsengler forteller at du fortjener deres hjelp og oppmerksomhet. Det er ingenting du noensinne kan ha sagt, tenkt eller gjort som kan ha ødelagt bandet mellom deg og dine guddommelige hjelpere. De vii aldri forlate deg, eller dømrne deg for de feilene du gjør . Englene er ganske enkelt alltid ved din side for å støtte deg , slik at du
kan utvikle deg spirituelt og hjelpe andre.

Hvordan kan du tilpasse deg

 

Feiring :Gode nyheter! Det er grunn til å feire, og du kan na nyte fruktene av dine anstrengelser. Englene vii du skal vite at dette er en flott periode i livet ditt, fylt av Iys og glede. Du har arbeidet med å Ia til forandringer, og dine intensjoner har nå manifestert seg i form. Det er tid for at du kan fylle ditt hjerte med en varm følelse av takknemlighet.
Englene ber deg, gjennom dette kortet , om å stå sterk i denne følelsen av takknemlighet. Som en gartner har du plantet frø og pleid dem, og du har hatt tillit til at ditt arbeid vii skape ny vekst. Fortsett med å vanne og ta vare på dine frø, og du vi! snart se dem spire opp gjennom overtlaten. Englene er dine assistenter i dette arbeidet, og
de hjelper deg med a ta yare pa avlingen.

Resultat

 

Kraft:  Du tillater deg nå å gi uttrykk for din kraft . Det er trygt for deg å være sterk, fordi du vet at din kraft uttrykkes gjennom kjærlighet.
Du bærer i deg skaperens kraft. All kraft som finnes i guddommelig kjærlighet, visdom og intelligens er nå ti lgjengelig for deg . Du har den spirituelle evnen til å se englene og fremtiden, og den intellektuelle kraften til å koble deg på den universelle visdommen i den store bevisstheten. Du har også den emosjonelle kraften som lar deg være empatisk med andre , og din fysiske kraft er ubegrenset. Englene ber deg om å overgi all din frykt for å være en kraftfull person til dem. De ser et stille og vakkert aspekt ved din styrke, som har sitt opphav i den eneste virkelige kraften i universet: Guddommelig kjærlighet. Gi deg selv tillatelse til å skinne i denne mektige energien, slik at din sanne kraft kan stråle ut i verden og virke på mirakuløse måter

 

 

/Cat i hammerfest

 


RSS 2.0